Ordet "egd" kommer fra dialekten i Agder, som er en region sør i Norge. Uttrykket refererer til en person fra denne regionen. Det kan brukes som en folkelig betegnelse for en innbygger fra Agder, enten det er snakk om en Agder-dialekttalende person eller noen som kommer derfra.

Eksempler på bruk:
1. Han er en ekte egd – han snakker med den lokale dialekten.
2. De fleste egder er veldig stolte av sin kultur og sitt lokalsamfunn.
3. Jeg traff mange hyggelige egder da jeg var på ferie i Agder.
4. Egdene deler en felles kjærlighet til sin vakre region.
5. Mange av tradisjonene til egdene har blitt videreført gjennom generasjoner.