Ordet "dumrian" brukes for å beskrive en person som er dum eller toskete. Det kan brukes på en humoristisk eller mild måte for å beskrive noen som har opptrådt på en mindre intelligent eller klønete måte. Dette ordet brukes ofte i en uformell setting, og kan være litt spøkefullt.

1. Han er en ordentlig dumrian hvis han tror vi kommer til å tro på den unnskyldningen.
2. Hva slags dumrian glemmer å låse døren når de går hjemmefra?
3. Jeg kan ikke tro at jeg gjorde noe så dumt - jeg føler meg som en total dumrian.
4. Hun følte seg som en dumrian etter å ha bommet på den enkle oppgaven.
5. I stedet for å spørre om veibeskrivelse, bestemte han seg for å kjøre på og viste seg å være en ekte dumrian.