Dobbeltmoral refererer til en situasjon der en person eller gruppe stiller strengere moralske krav til andre enn de gjør til seg selv. Det kan også innebære å ha doble standarder når det gjelder moral og etikk. Vanligvis oppleves dette som et hyklersk og inkonsekvent standpunkt, der man forventer at andre skal følge strenge moralske prinsipper, men ser bort fra disse prinsippene når det gjelder ens egen oppførsel.

Eksempler:
1. Han kritiserte alltid vennene sine for å drikke for mye, mens han selv var den verste av dem alle, en klassisk dobbeltmoral.
2. Politikeren ble avslørt for å ha dobbeltmoral da det ble kjent at han hadde vært utro, til tross for at han hadde fremmet familieverdier i sin politiske plattform.
3. Foreldrene deres viser alltid dobbeltmoral; de forventer at barna deres skal være eksemplariske, men oppfører seg selv uansvarlig.
4. I en bedriftskontekst kan det oppstå dobbeltmoral hvis ledelsen forventer ansatte å overholde etiske retningslinjer, men selv bryter dem.
5. Selv om læreren oppfordrer elevene til å være ærlige, viser han dobbeltmoral ved å gi dem uriktig informasjon om karakterene deres.