Diskursanalyse refererer til en forskningsmetode som brukes til å undersøke maktrelasjoner, sosiale strukturer og ideologiske mønstre gjennom studien av språklig kommunikasjon. Gjennom diskursanalyse blir tekster og språklige ytringer analysert for å avdekke hvordan makt og ideologi manifesterer seg gjennom språkbruk. Forskere som bruker denne metoden ser på hvordan ulike sosiale grupper og institusjoner konstruerer og formidler mening gjennom språket, og hvordan disse meningene kan påvirke samfunnsmessige forhold. Diskursanalyse kan brukes i forskjellige fagområder som for eksempel sosiologi, antropologi, statsvitenskap og lingvistikk for å belyse og forstå komplekse samfunnsprosesser.

Eksempler på bruk av "diskursanalyse" i setninger:
1. Forskerne brukte diskursanalyse for å undersøke hvordan medieframstillinger påvirket oppfatningen av immigrasjon.
2. Diskursanalysen av politiske taler avslørte de skjulte maktstrukturene i samfunnet.
3. Gjennom diskursanalyse ble det avdekket hvordan kjønnsnormer formidles gjennom reklamebudskap.
4. Hun anvendte diskursanalyse for å studere hvordan ulike sosiale grupper representeres i litteraturen.
5. Diskursanalysen av debatten avslørte de ulike strategiene de politiske partiene brukte for å forme den offentlige mening.