Diskontinuitet refererer til en tilstand av manglende sammenheng eller kontinuitet i noe, enten det er i tid, rom, eller i en prosess. Dette kan innebære en brå overgang eller avbrudd i en sekvens eller et mønster. I matematikk og fysikk kan diskontinuitet oppstå når det er et plutselig hopp eller avbrudd i en funksjon eller en variabel. I andre sammenhenger kan diskontinuitet indikere en manglende forbindelse eller overgang mellom to ting eller tilstander.

1. Overgangen fra barndom til ungdomstid kan være preget av en viss diskontinuitet i adferd og holdninger.
2. Det oppsto en diskontinuitet i strømforsyningen etter at lynet slo ned og traff transformatorstasjonen.
3. I matematikken fører en diskontinuitet i funksjonen til et brudd i kurven.
4. Etter oppdagelsen av diskontinuiteten i bevisene, måtte forskerne revidere sine konklusjoner.
5. Overgangen fra den gamle ledelsen til den nye var preget av en betydelig diskontinuitet i bedriftens drift.