Diminutivendelse refererer til en endelse som brukes i språket for å indikere en mindre eller mindre intens versjon av et substantiv. Dette fenomenet oppstår vanligvis i språk som har en spesifikk form for diminutiv, som for eksempel i spansk hvor suffixet "-ito" eller "-ita" legges til slutten av substantivet for å indikere en mindre eller kjærlig versjon av ordet. På samme måte finner vi det i språk som nederlandsk og tysk med endelsene "-tje" og "-chen" henholdsvis. Diminutivendelser kan også gi en mer kjærlig eller kjæledyraktig tone til ordet, avhengig av kontekst og språk.

Setninger:
1. Hun bestilte en "kopp italiensk kaffe" på kaféen.
2. Den lille jenta hadde en "hundevalp" med seg.
3. Kan du plukke opp "blomstene" på vei hjem?
4. Han kjøpte en "bok" om "fotografi" for å lære mer.
5. "Gutten" spilte med "lekebilene" på gulvet.