Differensiasjon refererer til en prosess der to lyder i et språk gjennomgår en endring som hindrer dem fra å bli identiske eller å falle sammen. Dette kan skje som et resultat av fonologisk utvikling eller språklig endring over tid. Målet med differensiasjonen er å opprettholde klarheten og distinksjonen mellom de to lydene, slik at de kan eksistere side om side i språket uten å forårsake misforståelser eller forvirring.

Eksempler på differensiasjon i språket inkluderer endringer i vokalens kvalitet, uttalen av konsonanter, eller utvikling av tonemønstre. Differensiasjon spiller en viktig rolle i fonologi og språkendring, og er nødvendig for å opprettholde et språks struktur og forståelighet.

1. I norsk har differensiasjonen mellom de lange vokalene "æ" og "e" blitt mindre tydelig i enkelte dialekter.
2. I kinesisk språk skjer det en differensiasjon av tonemønstre for å skille mellom betydningen av lignende ord.
3. Historisk sett har differensiasjonen av labiodentale og dental frikativer vært avgjørende for utviklingen av germanske språk.
4. I noen språk skjer det en gradvis differensiasjon av toneløse og tonede konsonanter.
5. Forskere studerer graden av differensiasjon mellom retroflekse og non-retroflekse konsonanter i ulike språk for å forstå språklig variasjon.