bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av gresk dia- og tonos ‘tone’; jamfør diatonisk
Tonesystem av hele og halve toner, som i dur- og mollskalaen; til forskjell fra kromatikk
Ordforklaring
Hva betyr diatonikk?
Diatonikk refererer til et tonesystem som er satt sammen av hele og halve toner, som man finner i dur- og mollskalaene. Dette skiller seg fra kromatikk, som inkluderer alle tolv tonene i en oktav. Diatoniske skalaer har syv toner per oktav og følger et bestemt mønster av hel- og halvtonetrinn. Disse skalaene dannes av grunntoner og dannelse av intervaller i forhold til den grunnleggende skalaens struktur. Diatonisk musikk spiller en sentral rolle i vestlig musikktradisjon, og brukes ofte i pop, rock, klassisk og andre sjangre.

Eksempler på bruk:
1. Den diatoniske skalaen er grunnlaget for mye av den vestlige musikken.
2. Komponisten brukte diatoniske harmonier for å skape en varm og behagelig stemning i stykket sitt.
3. Bandet spilte en vakker sang i en diatonisk mollskala.
4. I dag underviste musikklæreren elevene om diatoniske skalaer og hvordan de skal brukes i komposisjon.
5. Mange poplåter er bygget på en enkel diatonisk skalastruktur.
Dato for generering: 02.12.2023