"Denotativ" refererer til den bokstavelige eller konkrete betydningen av et ord eller uttrykk. Det handler om den direkte referansen til et objekt, handling eller begrep, uten å inkludere noen form for assosiasjoner eller følelser som kan være knyttet til det. Denotativ språkbruk er kjennetegnet ved å være presis og objektiv, og det fokuserer på å formidle konkret informasjon uten å legge til noen form for subjektive fortolkninger. Dette står i motsetning til konnotativ språkbruk, som innebærer en mer emosjonell, assosiativ eller symbolsk tolkning av ord og uttrykk.

Eksempler på bruk:
1. Ordet "hund" har en denotativ betydning av det firbente dyret.
2. I den denotative betydningen betyr ordet "blå" fargen på himmelen uten noe annet tilleggsbetydning.
3. Når jeg bruker ordet "sulten" i en denotativ kontekst, refererer det til en fysisk følelse av manglende mat.
4. I den denotative tolkningen kan "hus" bety et byggverk der folk bor, uten å inkludere noen assosiasjoner til trygghet eller tilhørighet.
5. I denotativ språkbruk formidler ordet "tårn" kun den faktiske beskrivelsen av et høyt, smalt byggverk, uten å inneholde noen andre meningsnyanser.