Deklamere kan bety to forskjellige ting avhengig av konteksten. På den ene siden kan det referere til handlingen å si frem dikt eller lignende på en kunstnerisk måte, vanligvis med høy stemme og dramatisk gestikulasjon for å formidle følelser og budskap.

På den andre siden kan deklamere også bety å snakke svulstig eller oppstyltet, uten nødvendigvis å ha en kunstnerisk hensikt. Det kan innebære å snakke overdrevent formelt eller på en påtatt måte, som ofte oppfattes som unaturlig eller falskt.

Eksempler:
1. Skuespilleren deklamerte et vakkert dikt under forestillingen, og publikum ble rørt av fremførelsen.
2. Han deklamerte Shakespeares monolog lidenskapelig, og fikk publikum til å sitte klistret til setene sine.
3. Politikeren liker å deklamere om viktigheten av ærlighet og integritet, men mange oppfatter det som tomme ord uten substans.
4. Under talen deklamerte hun sine nye forslag med en overdreven alvorlig tone, som virket kunstig for mange.
5. Læreren ba elevene om å deklamere et kjent dikt for klassen, for å øve på å formidle følelser gjennom ordene.