Ordet "defensor" er en eldre betegnelse på en forsvarer i en straffesak. På samme måte som vi i dag bruker ordet "advokat" for å beskrive en juridisk representant for en person som blir tiltalt i en rettssak, ble "defensor" brukt tidligere for å beskrive en person som forsvarte en tiltalt person i en rettssak. Defensor hadde som oppgave å representere den tiltalte og presentere deres sak for retten, og de hadde også ansvaret for å argumentere for den tiltaltes uskyld og fremme deres rettigheter i rettssalen.

Eksempler:
1. Under den romerske rettssaken hadde den tiltalte rett til å ha en defensor til å representere dem.
2. Etter at han ble arrestert, sa den tiltalte at han ville ha en defensor til å representere ham i retten.
3. Advokaten fungerte som defensor for den tiltalte og forsøkte å overbevise juryen om dennes uskyld.
4. I middelalderens Europa ble rollen som defensor ansett som svært viktig for å sikre en rettferdig rettssak.
5. På grunn av mangel på ressurser var den tiltalte ikke i stand til å skaffe seg en defensor, og måtte forsvare seg selv i retten.