Defaitisme refererer til en stemning av nederlag, undergang eller selvoppgivelse, spesielt i krig eller andre utfordrende situasjoner. Dette kan manifesteres som en manglende tro på muligheten for suksess eller en resignasjon til å akseptere en negativ utfall uten å prøve å kjempe imot det.

Eksempler på bruk i en setning:
1. Han viste klare tegn på defaitisme da han nektet å prøve å redde forholdet sitt.
2. Flere av offiserene ble anklaget for defaitisme etter at de uttrykte tvil om muligheten for å vinne krigen.
3. Politikerens defaitistiske holdning skapte bekymring blant velgerne.
4. Psykologen jobbet med pasienten for å overvinne defaitismen og finne en ny motivasjon i livet.
5. Selv om situasjonen virket håpløs, nektet hun å la defaitisme ta overhånd.