DDT står for dichloro-diphenyl-trichloroethane og er et klorert hydrokarbon som ble mye brukt som insektdrepende middel fra 1940-tallet til 1972. DDT er kjent for sin effektivitet mot et bredt spekter av skadedyr, spesielt malariamygg, og ble ansett som et viktig verktøy for å bekjempe sykdommer som malaria. Imidlertid ble det etterhvert oppdaget at DDT også har alvorlige negative konsekvenser for miljøet og helse, og bruken av det ble sterkt begrenset av Miljøvernbyrået. DDT er nå regulert av Stockholmkonvensjonen om persistente organiske forurensende stoffer, som har som mål å begrense bruken av slike skadelige kjemikalier.

1. På grunn av dets sterke effekt på skadedyr, ble DDT mye brukt som insektmiddel i jordbruket.
2. Etter at negative miljø- og helsekonsekvenser av DDT ble oppdaget, ble bruken av det gradvis begrenset over hele verden.
3. Forskere har funnet spor av DDT i mange økosystemer, selv mange tiår etter at bruken ble forbudt, noe som viser hvor persistent dette stoffet er.
4. Mange land arbeider sammen for å fase ut bruken av DDT og finne mer bærekraftige alternativer for kontroll av skadedyr.
5. Selv om det har vært bestridt bruk av DDT, er det enighet om at konsekvensene av dets bruk må veies opp mot risikoen for sykdomsspredning og tap av menneskeliv.