bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Innerste del av en dal
Ordforklaring
Hva betyr dalbotn?
Dalbotn refererer til den innerste delen av en dal, ofte preget av flatere landskap hvor dalen møter fjellene. Denne naturlige formasjonen dannes av elver og breer som eroderer dalbunnen over tid, og kan være preget av frodige enger eller jordbruksområder. Dalbotnen kan også være et naturlig samlingspunkt for biomangfold og viktig for dyreliv.

1. Vandringen tok dem gjennom dalbotnen, der en liten elv slynget seg gjennom frodige enger omkranset av majestetiske fjell.
2. I dalbotnen lå et idyllisk lite gårdsbruk omgitt av fargerike blomsterenger.
3. Lokalbefolkningen samlet seg i dalbotnen for å feire årets høsting og dele historier rundt bålet.
4. De bestemte seg for å sette opp leiren i dalbotnen, beskyttet mot de sterke vindene fra fjellene.
5. Turistene ble overveldet av den naturskjønne skjønnheten i dalbotnen, med sine brusende fossefall og frodige natur.
Dato for generering: 02.12.2023