"D-moll" er en toneart som har D som grunntone og består av tonene D, E, F, G, A, B♭ og C. Den kan brukes som grunntone for h-moll og er parallelltonearten til F-dur. I musikkteori representerer "d-moll" en bestemt skala og akkorder som ofte brukes i musikalske komposisjoner og improvisasjoner.

Eksempler på bruk:
1. Den triste balladen ble spilt i d-moll.
2. Mange klassiske stykker er komponert i d-moll.
3. Pianisten improviserte en vakker melodi i d-moll.
4. Det siste avsnittet av symfonien ender brått i d-moll.
5. Gitarsoloen var basert på d-moll-skalaen.