D-dur er en toneart som har d som grunntone og kryss for f og c. Dette gjør at skalaen for d-dur er D-E-F♯-G-A-B-C♯-D. D-dur er en av de vanligste toneartene i vestlig musikk og gir en lys og livlig klang. Den er ofte brukt i klassisk musikk, men også i populærmusikk og andre sjangre. Som parallelltoneart til h-moll, deler d-dur mange av de samme tonene, men har en helt annen karakter på grunn av forskjellen i grunntone.

Eksempler på bruk av "d-dur" i setninger:
1. Den klassiske symfonien er skrevet i d-dur, og den har en strålende og triumferende tone.
2. Gitarsoloen begynner i d-dur, før den modulerer til en annen toneart.
3. Sangen er i d-dur og har en optimistisk og glad melodi som passer perfekt til teksten.
4. Orkesteret stemte instrumentene for å spille stykket i d-dur, og musikken fikk straks en mer lys og sprudlende klang.
5. Pianostykket modulerer fra a-moll til d-dur i den andre delen, og skaper en dramatisk musikalsk effekt.