"Ciss-moll" er en toneart innenfor musikkteori som har Ciss som tonika (grunntone) og inneholder de harmoniske tonene c, d, e, f, g, a og b. Denne tonearten er nært beslektet med E-dur, da den deler de samme skalaene men har Ciss som tonika istedenfor E. Ciss-moll skaper en bestemt følelse i musikken, som ofte oppfattes som dyp og melankolsk. Den brukes ofte i sammenhenger der man ønsker å uttrykke en mer alvorlig stemning eller en følelse av refleksjon.

Eksempler:
1. Den klassiske sonaten begynner i ciss-moll før den modulerer til en mer lys dur-toneart.
2. Komponisten valgte å skrive hele stykket i ciss-moll for å formidle sorg og melankoli.
3. Soloen i ciss-moll skapte en mektig stemning som fikk publikum til å tie stille.
4. Pianisten øvde seg på skalaen i ciss-moll for å mestre teknikken bedre.
5. Etter en lang og melankolsk introduksjon i ciss-moll, skiftet stykket plutselig til en lysere toneart.