"Ciss-dur" er en toneart i musikkteori som er basert på grunntonen Ciss og inneholder alle de nødvendige notene for å spille en Ciss-dur skala. Den består av tonene Ciss, D, E, Fiss, G, A, B og ender igjen på Ciss en oktav over. Denne tonearten har en karakteristisk lyd på grunn av de skarpe tonene i skalaen. Ciss-dur er en lite brukt toneart på grunn av sin kompleksitet og vanskelighetsgrad å spille på instrumenter som ikke er stemt i Ciss-dur.

Eksempler:
1. Hele komposisjonen er skrevet i ciss-dur for å skape en unik og utfordrende klang.
2. Pianisten øvde på å spille en ciss-dur skala på flygelet.
3. Orkesteret tolket den krevende ciss-dur symfonien med stor presisjon.
4. I musikkteoriklassen lærte studentene om forskjellene mellom ciss-dur og andre tonearter.
5. Dirigenten valgte å fremføre stykket i ciss-dur for å introdusere publikum til den spesielle klangen.