bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; beslektet med fiolin
Firestrenget strykeinstrument som ligger mellom kontrabass og bratsj i format og toneomfang
Ordforklaring
Hva betyr cello?
"Cello" er et firestrenget strykeinstrument som tilhører den klassiske familien av strenginstrumenter. Det ligger i størrelse og toneomfang mellom kontrabassen og bratsjen. Cellos spilles ved å bruke en bue som dras over strengene, og instrumentet kan også spilles plukket. Det har en rik og fyldig klang og spiller en viktig rolle i orkestermusikk, kammermusikk og som soloinstrument.

Eksempler:
1. I orkesteret satt han i midten av celloseksjonen og spilte lidenskapelig under konserten.
2. Musikklæreren lærte eleven å stemme celloen før den første øvingen med ensemblet.
3. Den talentfulle cellisten utførte et imponerende solostykke under konserten.
4. Celloen bidro med en dyp og resonant lyd som underbygget den dramatiske stemningen i stykket.
5. Etter mange års trening ble hun endelig invitert til å delta i en cellokvartett.
Dato for generering: 02.12.2023