bokmålsordboka
SUBSTANTIV
toneart med C til c og grunntone for h, e og a; parallelltoneart til Ess-dur
Ordforklaring
Hva betyr c-moll?
C-moll er en toneart i musikkteori som har grunntonen C og består av de samme tonene som Ess-dur. C-moll inneholder tonene C, D, Es, F, G, As, og B. Den er den parallelltonearten til Ess-dur, noe som betyr at den har samme grunntone men forskjellig tonerekkefølge. C-moll er en relativt vanlig toneart i musikken, og brukes ofte for å skape en dyp, melankolsk stemning.

Eksempler på bruk:
1. Beethovens "Månesonaten" er komponert i c-moll.
2. Den triste balladen var i c-moll, og skapte en dyster stemning i rommet.
3. Den klassiske pianostykket begynner i C-moll før det gradvis modulerer til en lysere toneart.
4. C-moll akkorden gir en særegen klangfarge til denne delen av komposisjonen.
5. Komponisten valgte c-moll som toneart for å uttrykke sorg og smerte i musikken.
Dato for generering: 02.12.2023