"Cæsarisme" refererer til en form for enevoldsmakt der den juridiske strukturen opprettholder folkesuvereniteten, men politisk styring og myndighetsutøvelse reelt sett er basert på militær støtte eller kontroll. Dette begrepet har historisk sett blitt assosiert med autoritære regimer eller statsledere som benytter seg av militærmakt for å opprettholde sitt styre, ofte på bekostning av demokratiske prosesser.

Eksempler:
1. Etter militærkuppet endret landet seg til cæsarisme, der den formelle folkesuvereniteten ble satt til side til fordel for en militærbasert styreform.
2. Historisk sett har noen politiske ledere utnyttet cæsarisme for å konsolidere sin makt og undertrykke politisk opposisjon.
3. Cæsarisme kan innebære at den lovgivende makten formelt eksisterer, men at den reelle beslutningsmakten ligger hos militæret eller en sterk leder.
4. På grunn av cæsarisme ble det politiske systemet preget av forsøk på å undergrave demokratiske institusjoner og prinsipper.
5. Debatten om cæsarisme fokuserte på spørsmålet om militæret skulle spille en politisk rolle eller forbli underlagt den sivile autoriteten.