Ordet "buegang" har to ulike betydninger avhengig av sammenhengen det brukes i. Den første definisjonen refererer til anatomien inne i øret, hvor "buegang" er hver av de tre bueformede gangene i tinningbeinet som er en del av det indre øret. Disse buegangene er ansvarlige for balanse og orientering.

Den andre definisjonen av "buegang" refererer til arkitekturen, og beskriver en overdekket gang der den ene eller begge sidene blir dannet av søyler med buer over. Dette er en vanlig funksjon i historisk arkitektur og kan sees i alt fra kirker til eldre bygninger.

Her er noen eksempler på bruk av ordet "buegang":

1. Legen undersøkte pasientens indre øre og fant avvik i buegangene som forårsaket svimmelhet.
2. Den gamle kirken hadde vakre bueganger som strakte seg over gangveiene i klosteret.
3. Arkitekten designet bygningen med elegante bueganger som ga den et tidløst utseende.
4. Turistene vandret under de imponerende buegangene i det historiske slottet.
5. Restaureringen av bygningen inkluderte opprettelsen av nye bueganger for å bevare dens opprinnelige arkitektoniske sjarm.