Å brumme betyr å lage en lav, monoton lyd, som ofte kan være assosiert med misnøye, irritasjon eller dyp konsentrasjon. Det kan referere til lyden som en motor lager, en surmuling fra en person eller til lyden av et insekt som summer. Brumming kan også brukes metaforisk for å beskrive en lav, jevn lyd eller vibrasjon som ligger under eller bak andre lyder.

Eksempler:
1. Bilen begynte å brumme idet den akselererte opp bakken.
2. Han begynte å brumme irritert da han oppdaget at kaffen var kald.
3. Biene brummet mens de fløy rundt blomstene i hagen.
4. Motoren på båten brummet jevnt mens den krysset havet.
5. Når han er opptatt med tegningene sine, kan han ofte høres brumme for seg selv.