"Britisk-engelsk" viser til den varianten av engelsk som brukes i Storbritannia og Irland. Denne varianten inkluderer forskjeller i uttale, stavemåte, og ordforråd sammenlignet med amerikansk-engelsk. For eksempel bruker britisk-engelsk ofte "ou" i stedet for "o" i ord som "colour" (farge) og "favour" (fordel), og det har ulike uttalelser for enkelte bokstaver og lyder. Britisk-engelsk omfatter også regionale dialekter som skotsk-engelsk, walisisk-engelsk og irsk-engelsk, noe som fører til ytterligere variasjon innenfor dette språket.

Eksempler:
1. Hun foretrekker å lese bøker skrevet på britisk-engelsk fremfor amerikansk-engelsk.
2. Som britisk-engelsk lærer har hun måttet tilpasse seg amerikansk-engelsk for å undervise i USA.
3. Britisk-engelsk inkluderer ord og uttrykk som kanskje ikke er vanlige i amerikansk-engelsk.
4. Mange amerikanere finner den britiske-engelske aksent sjarmerende og tiltrekkende.
5. I noen tilfeller kan det oppstå forvirring mellom amerikansk-engelsk og britisk-engelsk på grunn av forskjellene i ordvalg eller stavemåte.