Ordet "bratsj" refererer til et strykeinstrument som er beslektet med fiolinen, men er litt større og er stemt en kvint dypere. Det er vanligvis utstyrt med lavere strenger og produserer en dypere og mer fyldig lyd enn fiolinen. Instrumentet brukes ofte i klassisk musikk, kammermusikk og orkesterensembler, og har en viktig rolle som mellomstemme i strykekvartetter og strykeorkestre. Bratsjisten spiller vanligvis instrumentet ved å føre buen over strengene og produsere lyd ved å trykke fingrene ned på gripebrettet. På grunn av sin karakteristiske lyd og rolle i musikkverdenen, er bratsjen et viktig og respektert medlem av strykefamilien.

Eksempler på bruk:
1. Da strykekvartetten begynte å spille, ledet bratsjen an med en melankolsk melodi.
2. Som bratsjist i symfoniorkesteret gledet hun seg til å spille den vakre solopartiet i kveldens forestilling.
3. Etter å ha spilt fiolin i flere år, bestemte hun seg for å lære å spille bratsj for å få erfaring med et annet strykeinstrument.
4. Bratsjen fylte rommet med en varm, dyp klang som satte stemningen for det romantiske stykket.
5. Konsertmesteren instruerte bratsjgruppen om å legge vekt på dynamikken for å balansere lyden til de andre strykeinstrumentene.