bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt botn
Innerste del av en dal eller fjord; rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet
Ordforklaring
Hva betyr botn?
"Botn" refererer til den innerste delen av en dal eller fjord, vanligvis karakterisert av å være en rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet. Denne typen landform dannes vanligvis gjennom erosjon fra isbreer eller elver. Botner kan være omgitt av høye fjell og kan være et imponerende møtepunkt mellom naturkreftene.

Eksempler:
1. Vandringen opp til botnen av dalen var krevende, men den fantastiske utsikten gjorde det hele verdt det.
2. Etter timers vandring stod de endelig ved botnen av fjorden og beundret de bratte klippene som steg opp på begge sider.
3. Geologene studerte nøye botnen av dalen for å forstå hvordan den hadde blitt formet av isbreer i forhistorisk tid.
4. Isbreene hadde formet en imponerende botn i fjellet, og det var et populært turmål for eventyrlystne fjellklatrere.
5. Lokalbefolkningen hadde historier om gamle skatter som skulle være gjemt dypt inne i botnen av den utilgjengelige dalen.
Dato for generering: 02.12.2023