I matematikk og logikk refererer "boolsk" til noe som har to mulige verdier for variabler, vanligvis kalt "sann" eller "usann", og som ofte uttrykkes som 1 eller 0. Dette begrepet stammer fra George Boole, en britisk matematiker og filosof som utviklet logikken som senere ble oppkalt etter ham. Boolesk logikk danner grunnlaget for digitale systemer og dataspråk, der variablene bare kan ha disse to mulige verdiene.

Eksempler på bruk:
1. I programmeringsspråket Python kan du bruke boolske operasjoner som "and", "or" og "not".
2. Maskiner og datamaskiner bruker boolsk algebra for å behandle og manipulere data.
3. I binære kretser representerer 0 og 1 de to boolske verdiene, som svarer til "usann" og "sann" henholdsvis.
4. Når du søker på internett, bruker søkemotorene boolske operasjoner for å filtrere resultatene.
5. En boolsk variabel kan være et binært signal som indikerer om et betinget uttrykk er oppfylt eller ikke i en algoritme.