bokmålsordboka
VERB
Av fransk blâmer ‘klandre, laste’; beslektet med blasfemi
Skjemme ut; gjøre til latter
Han prøvde å blamere henne
Jeg tror vi har blamert oss
Ordforklaring
Hva betyr blamere?
Å "blamere" noen innebærer å skjemme dem ut eller gjøre dem til latter, vanligvis som følge av en feil, en uheldig handling eller dårlig oppførsel. Når noen blir "blamert", opplever de ofte følelser av ydmykelse, skam eller forlegenhet. Det kan skje både bevisst og utilsiktet, og kan skje i ulike sosiale situasjoner, enten det er offentlig eller privat. Å blamere noen kan ha negative konsekvenser for deres selvfølelse, rykte og forhold til andre.

Eksempler på bruk:
1. Hun følte seg blamert da hun snublet foran hele klassen.
2. Det var tydelig at taleren prøvde å blamere motstanderen sin under debatten.
3. På grunn av den uheldige tabben blir han blamert i media.
4. Hun var redd for å si noe feil og bli blamert foran alle i møtet.
5. Det var ikke meningen å blamere deg, det var bare en misforståelse.
Dato for generering: 02.12.2023