"Blåmandag" har flere betydninger. Først og fremst refererer det til mandagen etter fastelavnssøndag, som markerer begynnelsen på fastetiden. På denne dagen kunne folk tidligere gjerne spise mye fett og sukker, så blåmandag var en dag for å spise magert, ofte med fisk som hovedingrediens.

I moderne bruk har "blåmandag" også fått en mer symbolsk betydning. Det brukes ofte for å beskrive dagen etter en fest eller en periode med overindulgering, når en føler seg fysisk eller emosjonelt dårlig. Det kan også brukes mer overført for å beskrive en dag hvor en angrer på noe eller opplever ubehagelige konsekvenser av tidligere handlinger eller suksesser.

Eksempler:
1. Etter festen i går hadde hun en skikkelig blåmandag, og klarte knapt å komme seg ut av sengen.
2. Etter den dårlige evalueringen på jobben hadde han en skikkelig blåmandag, og vurderte å si opp.
3. Jeg føler meg helt utslitt i dag, det er virkelig en blåmandag etter den hektiske helgen.
4. Etter den forferdelige krangelen med vennen min, har jeg hatt en blåmandag og angrer på det som ble sagt.
5. Å måtte rydde opp i rotet etter den vellykkede festen var virkelig en blåmandag.