"Bitrykk" brukes i språkvitenskapen for å referere til stavelsestrykk med styrkegrad mellom tungt trykk og lett trykk. Dette blir ofte sett på som et sekundærtrykk i et ord, og det oppstår når språket har en variasjon i trykkstyrken innenfor et ord. Bitrykk kan forekomme på andre stavelser enn den første, men det er ikke hovedtrykket i ordet.

Eksempler på bruk:
1. I ordet "umiddelbart" er trykket på den andre stavelsen et bitrykk.
2. På norsk har ordet "telefón" bitrykk på den første stavelsen.
3. Den andre stavelsen i "påfúr" har bitrykk, ikke hovedtrykk.
4. I ordet "behygget" er det en bitrykk på den andre stavelsen.
5. Han snakket med en tydelig bitrykk i ordene sine.