Å "besvime" betyr å miste bevisstheten på grunn av en midlertidig reduksjon i blodstrømmen til hjernen. Dette kan skje som et resultat av ulike faktorer, for eksempel stress, smerte, en plutselig endring i kroppsstilling, lavt blodsukker, lavt blodtrykk eller en emosjonell reaksjon. Når noen besvimer, opplever de vanligvis en kortvarig periode med bevisstløshet, og det kan være nødvendig med medisinsk oppfølging avhengig av årsaken til besvimelsen.

Eksempler på bruk i setninger:
1. Han ble så overveldet av synet av blodet at han besvimte.
2. Hun besvimte av sult og utmattelse etter å ha gått i timesvis uten mat.
3. Etter å ha sittet lenge i den samme stillingen, kjente hun seg svimmel og følte at hun var i ferd med å besvime.
4. Det ble så varmt i rommet at flere av tilskuerne begynte å besvime under den lange seremonien.
5. Da hun fikk nyheten, ble hun overveldet av følelser og besvimte nærmest umiddelbart.