bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin benedicere ‘velsigne’
Om romersk-katolske forhold: høytidelig (bønn om) velsignelse
Ordforklaring
Hva betyr benediksjon?
Benediksjon refererer til en høytidelig bønn eller velsignelse, spesielt innenfor den romersk-katolske tradisjonen. Den kan utføres av en prest eller en annen kirkelig autoritet og er ment å bringe både åndelig og fysisk velsignelse til de som mottar den. Benediksjonen kan bli gitt under ulike seremonier, liturgiske handlinger eller spesielle anledninger i kirken. Dette ritualet symboliserer den guddommelige gunsten og hjelpen som blir bedt om på vegne av dem som mottar velsignelsen.

Eksempler:
1. Presten ga benediksjon til de troende ved avslutningen av messen.
2. Ingen bryllup er fullstendig uten velsignelse og benediksjon fra presten.
3. Kveldsmessen avsluttes alltid med en benediksjon fra presten.
4. Under seremonien mottok de syke en spesiell benediksjon fra erkebiskopen.
5. Troende oppsøker ofte prester for å motta en personlig benediksjon i tider med prøvelser.
Dato for generering: 02.12.2023