bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom dansk, fra lavtysk
Det å være beklemt; beklemthet
Rødmende av beklemmelse
Ordforklaring
Hva betyr beklemmelse?
"Beklemmelse" refererer til en følelse av ubehag, angst eller undertrykkelse som oppstår i en situasjon som oppleves som pinlig, ubehagelig eller truende. Dette ordet kan også beskrive en tilstand av mentalt eller emosjonelt press, hvor en person føler seg innesperret eller utilpass. Beklemmelse kan oppstå i ulike sammenhenger, for eksempel i sosiale situasjoner, under konfrontasjoner eller når man føler seg alene eller hjelpeløs.

Eksempler på bruk:
1. Han kjente en økende beklemmelse mens han presenterte prosjektet foran en stor forsamling.
2. Hun opplevde en udefinerbar beklemmelse i rommet og bestemte seg for å forlate festen tidlig.
3. Etter å ha tapt jobben, kjente han en dyp beklemmelse som han ikke klarte å riste av seg.
4. Synet av den forlatte bygningen ga henne en ubehagelig beklemmelse.
5. Beklemmelsen lå som et tyngende filter over hele situasjonen, og det var vanskelig å puste.
Dato for generering: 02.12.2023