bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bebygge
Samling av bygninger; bebygd område
Spredt bebyggelse
Bymessig bebyggelse
Den gamle bebyggelsen i Lærdal
Ordforklaring
Hva betyr bebyggelse?
Bebyggelse refererer til en samling av bygninger eller et bebygd område. Dette kan omfatte bolighus, næringsbygg, offentlige bygninger og andre strukturer som utgjør en bebygd omgivelse. Bebyggelse kan variere i størrelse og funksjon, og kan være spredt utover et større område eller konsentrert i et bestemt område som en by eller landsby.

Eksempler:
1. Den tett bebygde bykjernen hadde mange høye bygninger og smale gater.
2. Stor skogbrann truer bebyggelsen i området.
3. Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer for bærekraftig og miljøvennlig bebyggelse.
4. Den historiske bebyggelsen i området tiltrekker seg mange turister hvert år.
5. Flere hus i den gamle bebyggelsen måtte rives på grunn av forfall.
Dato for generering: 02.12.2023