bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra engelsk , lydord
Sterkt synkopere jazzstil med usymmetrisk frasering som oppstod i New York ca. 1945
Ordforklaring
Hva betyr bebop?
"Bebop" er en musikksjanger innenfor jazz, kjent for sin sterkt synkoperte stil og usymmetriske frasering. Den oppstod i New York rundt 1945 og regnes som en av de mest radikale og nyskapende utviklingene innenfor jazzmusikken. Bebop-musikken kjennetegnes av dens komplekse harmonier, rask tempo, melodiøse improvisasjoner og karakteristiske bruk av små musikalske enheter som kalles "licks." Bebop-musikere er kjent for deres tekniske dyktighet og evne til å spille intrikate soli og improvisasjoner. Bebop ble et viktig fundament for utviklingen av moderne jazz og har hatt en varig innvirkning på musikken verden over.

Eksempler på bruk:
1. Jazzfestivalen vil ha en spesiell konsert dedikert til bebop-musikk.
2. Etter å ha øvd i timesvis, klarte musikeren endelig å mestre bebop-skalaen.
3. Den legendariske saksofonisten var en pioner innen bebop-musikken.
4. Bandet spilte en energisk bebop-låt som fikk publikum til å danse.
5. Mange musikere ser på bebop som en viktig milepæl i jazzens historie.
Dato for generering: 02.12.2023