bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Etter navnet til den tyske legen Carl von Basedow, 1799–1854
Ordforklaring
Hva betyr basedows sykdom?
Basedows sykdom, også kjent som Graves' sykdom, er en autoimmun lidelse som påvirker skjoldbruskkjertelen. Denne tilstanden forårsaker en overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, noe som resulterer i symptomer som økt metabolisme, vekttap, skjelvinger, økt hjertefrekvens, og i noen tilfeller hevelse og øyeirritasjon. Basedows sykdom oppstår vanligvis som et resultat av et feil i kroppens immunsystem, som begynner å produsere antistoffer som påvirker skjoldbruskkjertelen og forstyrrer dens normale funksjon. Behandling av Basedows sykdom kan omfatte medisiner, radioaktivt jod og i noen tilfeller kirurgi for å redusere aktiviteten i skjoldbruskkjertelen.

Eksempler på bruk:
1. Legen diagnostiserte pasienten med Basedows sykdom etter å ha analysert blodprøver og symptomer.
2. Etter å ha startet behandlingen for Basedows sykdom, opplevde pasienten en reduksjon i hjertebank og skjelvinger.
3. Basedows sykdom kan også føre til øyesymptomer som hevelse eller irritasjon.
4. Personen som lider av Basedows sykdom må regelmessig justere medisindosene i samarbeid med legen sin.
5. Forskningen på Basedows sykdom har fokusert på å forstå de underliggende immunologiske årsakene for å kunne utvikle mer effektive behandlinger.
Dato for generering: 02.12.2023