bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Jamfør bånd
hund som holdes i bånd for jakt eller vakt
En bandhund bjeffer ved hundehuset
Ordforklaring
Hva betyr bandhund?
Bandhund er en betegnelse for en hund som blir holdt i bånd for jakt eller vakt. Disse hundene er trent til å være knyttet til båndet, enten under jakt for å holde seg nært eieren eller for å opprettholde sikkerhet og kontroll under vaktoppdrag. Bandhunder er vanligvis trent til å reagere på eieren eller en annen utpekt person som holder båndet, for å sikre at de kan styres og dirigert i situasjoner som krever det.

Eksempler:
1. Politiet brukte en veloppdragen bandhund under demonstrasjonen for å opprettholde orden og sikkerhet.
2. I jaktsesongen er det vanlig å se jegere ute med sine bandhunder, klar til å kontakte byttet.
3. Bandhunden ble grundig dressert for å respondere på eierens kommandoer under vakt- og sikkerhetsoppdrag.
4. Etter at bandhunden klarte å spore opp inntrengeren, kunne politiet ta vedkommende til fange.
5. Treningen av en bandhund er nøye utført for å sikre at den er oppmerksom på og reagerer på eierens ledelse selv i stressende situasjoner.
Dato for generering: 02.12.2023