B-moll er en toneart som har B som grunntone og følger den naturlige b-mollskalaen (B, C#, D, E, F#, G, A, B). Den har samme tonesammensetning som D-dur, men har en annen grunntone. B-molltoneskalaen består av fem kryss (F#, C#, G#, D# og A#) og er derfor nært knyttet til parallelltonearten D-dur, som har samme tonesammensetning, men med en forskjellig grunntone. B-moll er en mørk og melankolsk toneart som ofte brukes i klassisk musikk og har en dyp klang.

Eksempler:
1. Den triste balladen ble komponert i b-moll og uttrykte sorgen på en gripende måte.
2. Fiolinisten stemte instrumentet sitt til b-moll før forestillingen.
3. Etter en dramatisk oppbygning endte stykket i b-moll, noe som understreket den intense stemningen.
4. Pianisten improviserte en vakker melodi i b-moll under konserten.
5. Den følelsesladde sangen var akkompagnert av en b-moll-akkord som ga den en dyster atmosfære.