bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bón, bǿn, beslektet med gresk phone ‘stemme’
Det å be om noe; sterk oppfordring
Bære fram en bønn
En bønn om forståelse
Det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
Påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
Be en bønn til Gud om hjelp
Bønn og faste
Samles i moskeen til bønn
Sverge en stygg bønn
Herrens bønn
Bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be
Fadervår
Ordforklaring
Hva betyr bønn?
"Bønn" kan defineres på flere måter. Det kan referere til handlingen å be om noe, enten det er en sterk oppfordring eller en formell forespørsel. I en religiøs sammenheng kan "bønn" også referere til påkalling av en guddommelig makt, enten gjennom faste formularer eller egne ord. Det kan også brukes til å beskrive en trylleformular eller banning, spesielt i en mer folkelig sammenheng.

1. Han sendte en bønn til sjefen om å få fri på fredag.
2. Mange mennesker søker trøst og svar gjennom bønn.
3. Under seremonien brukte presten faste bønner fra den religiøse teksten.
4. Etter å ha støttet tåen ble det uttalt noen bønner som ikke egnet seg for kirken.
5. Hun ga en sterk bønn om å få lov til å bli med på turen.
Dato for generering: 02.12.2023