Atonalitet refererer til fraværet av en bestemt toneart eller sentral tone innenfor et musikalsk stykke. Musikken blir da karakterisert ved fraværet av tradisjonelle harmoniske strukturer og melodiske hierarkier. Atonalitet bryter med den tradisjonelle tonaliteten som er kjennetegnet ved å ha en bestemt toneart som danner et grunnlag for harmonisk og melodisk utvikling. Istedenfor å følge tradisjonelle tonale regler, søker atonal musikk å utfordre lytterens oppfatning av harmoni og dissonans ved å frigjøre seg fra tradisjonelle harmoniske bindinger.

Eksempler på setning:

1. Den moderne komponisten valgte å utforske atonalitet i sitt siste verk for å utfordre publikums forventninger til tradisjonell harmoni.
2. Atonaliteten i stykket gjorde det vanskelig for mange lyttere å finne et fast musikalsk ankerpunkt.
3. Den unge pianisten fremførte et stykke med imponerende atonalitet som imponerte tilhørerne.
4. Komponistens utforskning av atonalitet viste en radikal forståelse av musikalsk struktur.
5. Musikkteoretikeren diskuterte hvordan atonalitet har endret den musikalske landskapet de siste århundrene.