Atommasse refererer til den totale massen av et atom, og den måles vanligvis i enheten u (atommasseenhet). Atommasse inkluderer massen av protoner, nøytroner og elektroner i et atom. Siden elektronene har en mye mindre masse enn protoner og nøytroner, bidrar de generelt sett minimalt til atommassen. Atommasse er en viktig begrep i kjemi, spesielt når det gjelder å beregne molekylær masse og utføre støkiometriske beregninger. Det er viktig å ikke forveksle atommasse med atomnummer, som representerer antallet protoner i atomkjernen og identifiserer et grunnstoff.

Eksempler:
1. Karbonatommassen er omtrent 12 u, siden et karbonatom har 6 protoner og 6 nøytroner.
2. Når vi beregner molekylær masse av vann (H2O), tar vi hensyn til atommassen av to hydrogenatomer og en oksygenatom.
3. I kjemien brukes atommassen til et grunnstoff for å finne antall mol i en gitt mengde av stoffet.
4. Isotoper av et grunnstoff har samme atomnummer, men forskjellig atommasse på grunn av antall nøytroner.
5. Atommasse kan også være nyttig for å forutsi egenskapene til grunnstoffer i det periodiske system.