bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av gresk apotheosis ‘opphøyelse til gud’
Et menneskes opphøyelse til guddom
Apoteosen av Nikolaus den hellige
Det å forherlige noen, for eksempel i kunst
En motsetningsfylt apoteose
Ordforklaring
Hva betyr apoteose?
Apoteose betyr å opphøye noen til guddommelig status eller å forherlige noen, spesielt innen kunst.

Eksempler på bruk av "apoteose" i setninger:
1. Keiserens død førte til hans apoteose, der han ble betraktet som en guddom av folket.
2. Maleriet er en apoteose av skjønnhet, der kunstneren har forherliget kvinnens form og utstråling.
3. Skulpturen er en apoteose av frihet, som symboliserer menneskets evne til å overvinne hindringer og oppnå uavhengighet.
4. Romanen er en apoteose av kjærlighet, der hovedpersonenes lidenskap og hengivenhet blir hyllet gjennom hele historien.
Dato for generering: 16.09.2023