Alterring refererer til en lav, halvsirkelformet benk med rekkverk der en kneler under altergangen i en kirke. Det er et sted der troende kan komme nærmere alteret og delta i bønn eller nattverd. Alternativt kan alterring også referere til et rom innenfor alterringen, som ofte brukes til liturgiske formål eller som et område for prestene og koret.

Eksempler på bruk av ordet "alterring" i en setning:

1. Under messen gikk menigheten opp til alterringen for å motta nattverden.
2. Prestene og koret samlet seg i alterringen for å synge salmene.
3. Den gamle kirken har en vakker alterring med intrikate utskjæringer.
4. Etter bryllupsseremonien gikk brudeparet ned alterringen mens de mottok velsignelsen fra presten.
5. I det stille rommet innenfor alterringen kunne man høre prestens bønner tydelig.