"Alemanner" er en fellesbetegnelse på sørtyske småstammer fra folkevandringstiden. Dette ordet refererer til en gruppe germanske stammer som levde i regionen som nå er Sør-Tyskland, Øst-Frankrike og Sveits i løpet av folkevandringstiden (ca. 300-700 e.Kr.). Alemannerne var kjent for å ha sin egen kultur, språk og politiske strukturer, og de hadde ofte konflikter med andre germanske stammer og romerske riket.

Eksempler på bruk av ordet "alemanner" i en setning:

1. Alemannerne var en sammensatt gruppe av germanske stammer som levde i Sør-Tyskland og nærliggende områder i folkevandringstiden.
2. Selv om alemannerne hadde sin egen kultur og språk, ble de etter hvert assimilert inn i de større germanske og romerske kulturene.
3. Alemannerne kjempet ofte mot romerne og andre germanske stammer for kontroll over territoriet sitt.
4. Arkeologiske funn fra alemanner-tiden gir oss verdifull innsikt i livet og kulturen til disse sørtyske småstammene.
5. Historikere studerer alemannerne for å få en bedre forståelse av folkevandringstiden og de komplekse politiske og kulturelle dynamikkene i denne perioden.