Aktiveringsenergi er den minimumsmengden av energi som kreves for å starte en kjemisk reaksjon. Denne energien er nødvendig for å bryte bindingene i reaktantene og danne nye bindinger i produktene. Aktiveringsenergi er en viktig faktor i å bestemme hastigheten på en kjemisk reaksjon, da reaksjoner med høyere aktiveringsenergi generelt vil ha lavere reaksjonshastigheter.

Eksempler på bruk av "aktiveringsenergi" i en setning:

1. For at reaksjonen mellom hydrogen og oksygen skal skje, må en viss aktiveringsenergi tilføres.
2. Katalysatorer virker ved å redusere aktiveringsenergien for en kjemisk reaksjon, noe som gjør at reaksjonen kan skje raskere.
3. Aktiveringsenergien for en reaksjon kan beregnes ved hjelp av Arrhenius-ligningen.
4. Høyere temperaturer øker ofte reaksjonshastigheten ved å gi molekylene mer energi, slik at de lettere kan overvinne aktiveringsenergien.
5. I noen tilfeller kan aktiveringsenergien være så lav at reaksjonen skjer spontant ved romtemperatur.