bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin affinitas ‘nær sammenheng’
Kjemiske stoffers tilbøyelighet til å forbinde seg
Med høy affinitet
Ha affinitet til noe
Ha affinitet for det poetiske
Ordforklaring
Hva betyr affinitet?
Affinitet refererer til en tilbøyelighet eller tiltrekning mellom to eller flere elementer, enten det er kjemiske stoffer, ideer, mennesker eller objekter. I kjemi brukes begrepet for å beskrive den naturlige tendensen som visse stoffer har til å danne forbindelser med hverandre. I en mer generell forstand kan affinitet også referere til en tiltrekning eller en naturlig forbindelse mellom to ting.

Eksempler på bruk av ordet "affinitet" i en setning:

1. Kalsium har en høy affinitet for fosfat, noe som fører til at de to stoffene ofte danner forbindelser sammen.
2. Han følte en umiddelbar affinitet for den nye kollegaen sin, da de delte mange av de samme interessene.
3. Kunstneren hadde en sterk affinitet for farger og brukte dem på en måte som skapte en unik harmoni i maleriene hennes.
4. Mange mennesker har en affinitet for sjokolade, og det er derfor det er en populær ingrediens i desserter og godteri.
5. I naturen finnes det mange eksempler på affinitet mellom forskjellige arter, som for eksempel symbiotiske forhold der begge parter drar nytte av hverandre.
Dato for generering: 31.03.2023