Absorpsjonskoeffisient er et mål for hvor mye et materiale absorberer elektromagnetisk stråling, som lys eller radiobølger, per enhet av avstand. Denne koeffisienten avhenger av materialets egenskaper og strålingens bølgelengde. En høy absorpsjonskoeffisient indikerer at materialet er effektivt i å absorbere strålingen, mens en lav koeffisient betyr at materialet er mer gjennomsiktig for strålingen.

Eksempler på bruk av ordet i en setning:

1. Absorpsjonskoeffisienten for vann er høyere ved kortere bølgelengder, noe som forklarer hvorfor vann ser blått ut.
2. Forskere måler absorpsjonskoeffisienten til ulike materialer for å forstå hvordan de vil påvirke stråling i ulike anvendelser.
3. Glass med lav absorpsjonskoeffisient er ideelt for bruk i vinduer, da det tillater mesteparten av sollyset å passere gjennom.