Ærverdighet betyr tilstanden eller egenskapen ved å være ærverdig. Å være ærverdig innebærer å ha en høy grad av verdighet, ærefullhet eller respektabilitet. Det er knyttet til en følelse av verdighet og anseelse som kommer fra å ha oppnådd noe betydningsfullt eller å være anerkjent for ens dyder eller prestasjoner.

Eksempler på bruk av "ærverdighet" i setninger:
1. Hans ærverdighet som biskop gjorde ham til en respektert leder i kirken.
2. Seremonien ble gjennomført med stor ærverdighet og verdighet.
3. Hun utstrålte en aura av ærverdighet og autoritet når hun snakket til forsamlingen.
4. Kongens ærverdighet ble understreket av hans imponerende garderobe og kongelige holdning.
5. Selv i sin alderdom bevarte han sin ærverdighet og verdighet, og ble respektert av alle rundt seg.