bokmålsordboka
bling
SUBSTANTIV
Fra engelsk
Noe som pynter opp; glitter og stas
Ha bling rundt håndleddene og i ørene
Det blir ikke like mye bling som før
SUBSTANTIV
(tykk) brødskive; jamfør brødblings
VERB
Beslektet med norrønt blígja ‘stirre’
I overført betydning: se feil
Noen må ha blingset
ADJEKTIV
Av blingse
nynorskordboka
bling
SUBSTANTIV
Frå engelsk
Noko som pyntar opp; glitter og stas
Gull, glitter og bling
Gå i bling på premierar
blings
SUBSTANTIV
(tjukk) brødskive; jamfør brødblings
blingse
VERB
Samanheng med norrønt blígja ‘stire’
Vere skjegløygd; skjegle
Glytte, sjå snøgt til sida
I overført tyding: sjå feil
Dei hadde blingsa på datoen
blingsete
ADJEKTIV
Av blingse