wordify
bokmålsordboka
skjele
VERB
Fra lavtysk
Se på skrå
Skjele til siden
Skjele til
Ha tanke for, ta hensyn til
Ikke kunne se i samme retning med begge øynene på grunn av synsfeil
skjelebrille
SUBSTANTIV
Brille med glass som motvirker skjeling
skjeleoperasjon
SUBSTANTIV
øyeoperasjon på person som skjeler
skjelett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'
Beinrad, knokkelsystem hos virveldyr
Ytre beskyttende skall hos lavere dyreformer
Bærende, sammenbindende konstruksjon i bygg, skip og lignende
Skjema, grunnelementer som en framstilling eller lignende er bygd på
nynorskordboka
skjele
SUBSTANTIV
Av skal
Kjernelaust, mest tomt korn
skjele
VERB
Losne av i flak; flysje
Skjele seg opp
skjelett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'
Samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ; beingrind
Ytre vernande skal hos lågare dyreslag
Berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
Grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på
skjelettfunn
SUBSTANTIV